Hvis Slottet lå på Tøyen

(Dis)placement, Utstilling i regi av Norsk Billedhoggerforening: Skulpturarena Øst, Tøyenparken 2011

When the Royal Palace in Oslo were to be built at the beginning of the 19th century, there were different suggestions of location, among them Tøyen. This is now the east side of Oslo, which is not getting very high economical priority. If the palace had been placed here, the city-plan of Oslo would have been totally different. During the last years there has been an ongoing discussion about the location/ another location of the Munch-museum, which since 1963 has been situated in this park.
I used biological paint as used in football-fields, to draw a full-scale floor plan of the palace on the ground.


Da slottet skulle bygges på 1800-tallet, fantes flere alternativer for beliggenhet. Det ene var Tøyen. Tilfeldigheter gjorde at det ble liggende der det ligger nå. Om det hadde blitt lagt til Tøyen, hadde også andre viktige bygninger ligget i nærheten, og bybildet hadde sett helt annerledes ut.

Slottet i Oslo tegnet opp i målestokk 1:1.
Teknikk: markeringsvogn for våtmaling.


Ringvirkninger

“Hvilket vakkert sted. Her skal slottet ligge!” sa kong Carl Johan i 1822, da han skuet utover Christiania fra jordene på Tøyen. Han var ny i byen, og forholdt seg i øyeblikket neppe til annet enn sin personlige oppfatning av det geografiske.
Valget falt ikke på Tøyen i det lange løp, for Arkitekt Linstow fikk på sindig vis overbevist kongen om at Bellevue var et langt bedre sted å anlegge slottet på.
Slottets plassering fikk overordnet betydning for den videre utviklingen av Christiania og Oslo som by. Drømmen om en metropol etter europeisk målestokk, tok først form på arkitekt Linstows tegnebord.
Senere manifesterte planene seg ut i det faktiske bybildet i takt med den nødvendige forflytningen av ulike sosiale samfunnslag.
Tine Aamodts kunstverk Hvis slottet lå på Tøyen er et sansbart fysiskt punkt som får en til å reflektere over to ulike steder i Oslo. Det vekker interessen for å utforske forholdet mellom steders intensjon og historikk, med deres konsekvenser for og ringvirkninger innenfor byplanmessige og sosiale strukturer.
Stedet er her, men samtidig et helt annet sted.
Tibetanske buddister sier at alt ved menneskelivet må betraktes som en drøm. Natt som dag. Betydningen av et slott kan sees å ha utgangspunkt i et flere tusen års kollektivt drømmebilde, hvor noen få priviligerte har status som bindeledd mellom jordisk liv og himmelsk opphøydhet.

Den som beveger seg gjennom gjengrodd kulturlandskap, kan av og til blir oppmerksom på noen linjære opphøyninger i bakken innimellom alt som vokser og gror. Mellom ugress og småtrær strekker linjene seg og det danner seg etterhvert et omriss av en grunnmur.
Det er ikke mye en kan se av hva som har vært. Men for det indre øye strekker veggene seg opp og tak og pipe daler på plass. Folk går inn og ut av dørene. Veinettet strekker seg ut, og stedet vi står på folder seg ut i en større nødvendig sammenheng.

Anne Helga Henning