Juryens begrunnelse for Høstutstillingsprisen 2015:
Høstutstillingsprisen - BKHs Kunstpris 2015
Tine Aamodt vinner av Høstutstillingsprisen 2015
Med den skjøre, men monumentale installasjonen Tesserakt gjør billedkunstner Tine Aamodt (f.1969) en av de to overlyssalene i Kunstnernes Hus til sin egen. Aamodt sjonglerer bramfritt med overlyssalens identitet og peker, blant annet, på kunstens iboende mulighet til å få oss til å se våre omgivelser og oss selv med nye øyne.
På årets Høstutstilling skorter det hverken på originalitet eller uttrykkskraft. Heller ikke i Aamodts Tesserakt, men installasjonen har i tillegg en kunstnerisk djervhet og lekenhet som overbeviser årets prisjury om at nettopp dette arbeidet er det viktigste på Høstutstillingen 2015.
Installasjonen Tesserakt er en fordreid utformet modell av salen den er konstruert med tanke på. Ved den tredimensjonale, spinkle, blåmalte konstruksjonen som breier seg utover i rommet og som fortsetter i tilsvarende blåfargede, todimensjonale tape-tegninger på veggen og gulvet skapes et overraskende rom i rommet. Det blåmalte, lette treverket, brutt opp av enkelte korte, bevegelige ledd og stedvis holdt oppe av tynne nylontråder, får den svære trekonstruksjonen til å se ut som om den kan blåses overende med et pust. Aamodt skaper en illusjon av å presentere en abstrakt tankekonstruksjon, men samtidig er verket tydelig tilstede i rommet. Omkring Tesserakt sier Aamodt selv: Tesserakt er den firedimensjonale representasjonen av en en hyperkube. Tesserakten er et objekt som er analogt til kvadratet og kuben. Det vil si at alle sider er like lange og at vinkelen mellom to sider er 90°. Den fjerde dimensjonen forholder seg til den tredje, slik den tredjedimensjonen forholder seg til flaten. Aamodt understreker: “Vår forestillingsevne er begrenset av vårt sanseapparat og våre tidligere erfaringer. Vi lever i en tredimensjonal verden, og kan vanskelig begripe flere dimensjoner. Det betyr ikke at de ikke finnes”.
Aamodts aktuelle arbeid har tydelige referanser til et konstruktivistisk formspråk og undergraver på et vis forestillingen om at tidligere tiders estetikk er ferdig utforsket. En slik uregjerlighet i forhold til kravet om å skape noe absolutt nytt deler Aamodt med flere av våre fremste samtidskunstnere.
Tine Aamodts installasjon Tesserakt er skjør og ser kanskje ut for å kunne kollapse når som helst, men den oser også, paradoksalt nok, av optimisme. Kunst har tidvis sin egen, overraskende logikk og i beste fall kan den inspirere oss til å holde ut det umulige eller eventuelt rydde opp i tilstivnede, foreldete tankemønstre. Er det noe vi trenger nå, så er det vel nettopp dèt.